
Foto: Frank Kidner · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · Registrert 1996
Qasr ibn Wardan
Lokalt navn: قصر ابن وردان
Qasr ibn Wardan er et bysantinsk anlegg fra det 6. århundret med palass, kirke og kaserne i Den syriske ørkenen, rundt 60 km nordøst for Hama. Ruinene ligger vest for en vei, med en grend med samme navn på østsiden, som hadde 467 innbyggere ved folketellingen i 2004. Ifølge engelskspråklige Wikipedia ble stilen hentet direkte fra Konstantinopel og finnes ikke noe annet sted i dagens Syria.
Tidslinje
- mid-6th c.
- 562–564
- 8 Feb 2018
Galleri
Dokumentert tilstand
Nåværende tilstand ikke dokumentert · per 2018
Besøk
Slik kommer du hit
Dokumenterte skyss-, overnattings- og transporttjenester i Hama:
Medisinsk hjelp i nærheten
Avstand i luftlinje fra dette stedet. Data: OpenStreetMap, per 2026-10-30. Driftsstatus ikke verifisert – ring før du drar.
- Aziz Freij apotekSykehus · 29 kmVeibeskrivelse
- مركز عقارب الصحيSykehus · 30 kmVeibeskrivelse
Kilder (11)
- Wikipedia (en): Qasr Ibn Wardan rev. 1378970530 · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (ar): قصر ابن وردان rev. 70738788 · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikidata · CC0 · 2026-10-30
- Wikipedia (el) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (es) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (fa) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (fr) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (it) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (pl) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- Wikipedia (ru) · CC BY-SA 4.0 · 2026-10-30
- OpenStreetMap · ODbL · 2026-10-30
Keine deutsche Wikipedia und kein deutsches Wikidata-Label; der Name wird unübersetzt verwendet. Bauzeit: Mitte 6. Jh. (en) und Inschriften 562–564 (ar) vs. „5. Jahrhundert“ im ar-Einleitungssatz (vermutlich Fehler). Lage: 60 km nordöstlich (en) vs. 60 km östlich (ar) von Hama. Palastform: ar nennt ihn sowohl „kreuzförmig“ als auch quadratisch – nicht übernommen. Der ar-Artikel ist sprachlich teils fehlerhaft (u. a. ein unverständlicher Satz im Architekturabschnitt) und vergleicht den Bau mit dem Azim-Palast; diese Vergleiche wurden nicht übernommen. Ein Verweis auf Kamel Schehade und seine Rolle bei der Restaurierung ist nur ein „Siehe auch“-Eintrag ohne Inhalt; Restaurierungsgeschichte offen. Kriegsschäden nicht dokumentiert. Einzige Fachliteratur: Ross Burns, Monuments of Syria (in en zitiert, nicht eingesehen).